Høypålitelige organisasjoner


Innledning

Teorien om høypålitelige organisasjoner - HPO (eng: High Reliability Organizations - HRO) kommer fra studier av organisasjoner som ikke kan prøve og feile på grunn av muligheten for fatale konsekvenser. Dette er organisasjoner som hangarskip, flykontrollsentraler, kjernekraftverk og akuttmottak ved sykehus. HPO-teorien er en av to hovedteorier innen krisehåndtering og den diskuteres og utvikles fortsatt. Men den er en av de få teoriene som forskere mener har suksess i det å håndtere uforutsatte “interne” hendelser.

Generell relevans

HPO-teorien er spesielt relevant for organisasjoner og etater hvor selv små feil kan bli fatale, men kan også være relevante i tilpasset form for andre bedrifter og etater. 
HPO-teorien tar utgangspunkt i at verden er kompleks, ustabil, ukjent og ikke predikerbar.
Kjernen i teorien er årvåkenhet som gjør det mulig å se betydningen av svake signaler og respondere kraftfullt på disse. Det å sette teorien ut i livet være krevende, idet denne og flere andre sentrale ideer i teorien strider mot hvordan mennesker vanligvis tenker.
Teorien har også innebygd robusthet som ett av de sentrale karakteristikkene, noe som er det motsatte av sentrale utviklingstrekk i samfunnet hvor robusthet velges bort. Det er derved også ett kostnadsaspekt ved organisasjonsformen som må tas i betraktning.

Suksessfaktor HPO

HPO har forsvar i dybden. Den håndterer det uventede ved årvåkenhet og oppdager det mens det er under utvikling. Hvis det ikke kan stanses, så demmes det opp. Hvis det uventede bryter igjennom oppdemning så er det robusthet i systemet slik at det er mulig å hurtig reetablere systemfunksjonalitet. HPO er ikke feilfrie, men feil fører ikke til at HPO bryter sammen.

Karakteristikk av HPO

  • Opptatt av svikt
    • Små og store feil og suksessens tilbøyligheter
  • Uvillig til forenklede fortolkninger
    • Forenklinger er menneskelig, men må motarbeides
  • Sans for operasjoner
    • Velutviklet situasjonsforståelse - kontinuerlig justering
  • Forpliktelse til robushet
    • Tåler uventede hendelser uten å kollapse
  • Respekt for ekspertise
    • Gjør det mulig å kombinere hierarkisk organisasjon med flat oppdragsløsning. 

Lærende organisasjoner

Alle HPO er lærende organisasjoner og behandler alle uhell og feil som informasjon om systemet og forsøker å lære av disse. Lærende organisasjoner har både kultur for læring og system for erfaringsoverføring. De er heller ikke forutinntatt ift hvor læring kommer fra.

Betraktninger om HPO

HPO-teori er utledet av hvorledes spesielle organisasjoner fungerer uten at de generer hendelser med katastrofale utfall. 
Hvorledes slike organisasjoner håndterer uventede eksternt genererte hendelser er det ikke registert forskning på.
Men om en går til Boyd sin handlingssløyfe - OODA-loopen (Observe-Orient-Decide-Act), så finner en i en HPO tilsvarende elementer. Orienteringsdelen er spesielt viktig både i Boyd sin teori og HPO-teorien selv om HPO-teorien ikke bruker det uttrykket.
Nassim Taleb er en som har skrevet om det uforutsette og behovet for at de deler av samfunnet som ikke er tilpassningsdyktig blir det. Flere av hans ideer fremsatt i The Wall Street Journal er sammenlignbare med elementer i HPO-teori.

SinCon konsentrere innsatsen innen HPO om årvåkenhet gjennom forretningsområdet informasjonsstrategi og informasjonsprosess.

Klider
Weick, Karl E., and Kathleen M. Sutcliffe. 2001. Managing the Unexpected—assuring high performance in an age of complexity. San Francisco, CA: Jossey-Bass.
Osinga, Frans PB. 2007. Science, Strategy and War. The strategic theory of John Boyd. London and New York. Routledge. fig 6.1 side 231
Nicholas Taleb, Nassim. 2012. Learning to Love Volatility. New York, Dow Jones & Company. http://online.wsj.com/article/SB10001424127887324735104578120953311383448.html

Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved.