Informasjonsanarki

En oppfølging av Nye og gamle media

Innledning

Den økende mengden informasjon sammen med manglende kontroll over spredning av informasjon, eller informasjonens opprinnelse, fører til en tilstand av informasjonskaos. Dette er en utfordring, både for utforming av informasjonsstrategi - hvordan samle inn informasjon på en strukturert måte, og for kommunikasjonsstrategi - hvordan kommunisere internt og eksternt. Dette ble svært tydelig under gisselkrisen i In Amenas, Algerie hvor deler av rapporteringen kom “mens det skjedde”, mens det ble kommunisert basert på gammel informasjon.

Informasjonsstrategi

Informasjonsanarkiet fører til at det blir vanskelig raskt å identifisere viktig eller anvendelig informasjon og utnytte denne. 
I Algerie var det spesielt ett mauritansk nyhetsbyrå ANI - Nouakchott Information Agency som fikk en dominerende rolle pga at de hadde telefon nummer til forskjellige jihadister. Jihadistene fortalte naturlig nok ikke alt som foregikk og det er følgelig lett for at media blir ett propagandaredskap for jihadistene eller andre i tilsvarende situasjoner. Spørsmålet blir da hvorledes klarer en å få bredde på kildetilfanget for å få bedre kontroll med fakta i saken? Richard Spencer i The Telegraph fremhever Baki Mansour twitter @7our som hjalp media å finne frem til nye kilder som blogger, lite kjente pressebyråer og aviser. [1] Men hva er påliteligheten til disse kildene? Og hvor mye av de rapporterte var andrehånds informasjon fra ANI? Det vil sjelden være enkelt å finne ut av.

En mulige tilnærming til informasjonsanarkiet er å ha klart formulert behov og være i stand til å øke bemanningen i krisesituasjoner for å håndtere mengden informasjon, også fra nye media. Det må med andre ord settes av kvalifisert personell for å håndtere informasjonen på en strukturert måte. En informasjonstrategi som baserer seg på de etablerte byråene og avisene vil høyst sannsynligvis feile.

Kommunikasjonsstrategi

En kommunikasjonsstrategi som baserer formulering av budskap kun på hva som er sendt ut fra etablerte media vil ligge bakpå i forhold til nye media. Det å holde tilbake informasjon vil sannsynligvis være konterproduktivt når den samme informasjonen går ut på de mindre byråene. Det er da bedre å behandle informasjon fra nye og gamle media så godt man kan, og bruke det man er rimelig sikker på holder mål, samt ta de nødvendige forbehold om hva som ikke er bekreftet.

 Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved  

[1] Spencer, Richard. 2013. Algeria, secretive and bloody, has been a test of the new, instant form of reporting: one it has (partially) passed. London. The Telegraph. Aksessert 2013-01-23. http://blogs.telegraph.co.uk/...pencer/100199794/algeria-secretive-and-bloody-has-been-a-test-of-the-new-instant-form-of-reporting-one-it-has-partially-passed/