Etterretningsdrevne politioperasjoner

Kjell Sjåholm

Innledning

Utvalget som har gjennomført Politianalysen leverte sin utvalgsinnstilling 19. juni 2013.[1] Utvalget foreslår endringer på en rekke viktige områder, men har ikke funnet å sette av egne organisasjonsmessige ressurser til etterretning.

Utvalget påpeker behovet for bedre analyseverktøyer.  Verktøy alene vil kun gi marginal forbedring.  Politianalysens foreslåtte enhet for «analyse og forebygging» i politidistriktet vil bare delvis dekke behovet. Det er rimelig å anta at analysearbeidet som er foreslått å foregå i operativ enhet, fort kan bli nedprioritert i en ressursknapp situasjon til fordel for andre operative oppgaver. Utvalget har imidlertid et underpunkt i anbefalingen under pkt 4.1 som heter «kunnskapsbasert arbeid». Her er en rekke etterretningsfunksjoner beskrevet, men for å kunne ta ut hele effekten av nye verktøy og kunnskapsbasert arbed må bruken av etterretning integreres i plan og beslutningsprosessen og produksjonen profesjonaliseres. Det er en av slutningene som Patrick F. Walsh har gjort i en omfattende studie av politietterretning i UK, US, Australia, New Zealand og Canada.[2] Idet Politianalysen påpeker at de utfordringer som Norge og UK har er like, vil Norge uten organisk politietterretning mangle ett av virkemidlene UK har tatt i bruk.

Hensikten med etterretning

Etterretning har som hensikt å bygge en forståelse av omgivelsene (også omtalt som situasjonsforståelse), bidra til bedre informerte beslutninger (dvs. støtte beslutningstakerne) og forstå virkningen av kriminell aktivitet på omgivelsene. Sagt på en annen måte handler etterretning i denne sammenheng om å støtte beslutningstakere i risikohåndtering av operative situasjoner.

Utvikling av etterretning i politisammenheng

Etterretningsdrevne operasjoner er i Norge mest kjent fra militære operasjoner i Afghanistan. Etterretning i Forsvaret har utviklet seg gradvis i takt med behovet drevet av skarpe operasjoner på Balkan og Afghanistan. Politiet har ikke hatt de samme driverne for endring. Behovet for økt bruk av etterretning i politioperasjoner er en stadig mer sammensatte og komplisert kriminalitet, nasjonalt såvel som grensekryssende. De største utfordringene en i dag står overfor er innen områdene organisert og flerkulturell kriminalitet, gjenger og terror. Truslene vil både rette seg mot enkeltindivider og mot vårt samfunnssystem som sådan. Nasjonale sikkerhetstrusler og noe kriminelle sikkerhetstrusler vil flyte over i hverandre uten klare skillelinjer. Vi vil f.eks. se gjengmedlemmer som både deltar i gjengkriminalitet og smugler våpen for en terrorgruppe. Narkotika har lenge vært en inntektskilde for mange forskjellige grupper.

Etterretning i politioperasjoner er ikke ukjent i Norge. På 1990 tallet ble det etablert en etterretningsenhet ved Oslo politidistrikt (OPD), som i dag er etterretnings- og vinningsavsnittet.  I politidistriktene er det også en stabsfunksjon P2 med ansvar for etterretning og etterforskning. KRIPOS og Politiets sikkerhetstjeneste driver en omfattende og effektiv politietterretning, men for å følge rammene i Politianalysen holdes de utenfor her. Etterretning har hatt langt mindre betydning i Politiet over taktisk nivå, enn i Forsvaret hvor operativt og strategisk nivå er storforbrukere. Dette kan være en av årsakene til at Politiets utvalgsmedlemmer  fra nasjonalt og distriktsnivå ikke har fanget opp denne dimensjonen i innstillingen.[3] Her i Norge kan 22. juli og det som ble avdekket av 22. juli-kommisjonen om Politiet sies å ha satt fokus på Politiets endrede operasjonsmiljø og behovet for å tenke nytt.

Utviklingen innen politietterretning har vært evolusjonær, hvor britene har den lengste erfaringen. Australia, New Zealand og Canada har etablerte programmer eller prosjekter med utgangspunkt i Storbritannia sin «National Intelligence Model – NIM». US har sin egen tilnærming i nasjonale og regionale tverr-sektor analysemiljøer. Både i USA og UK var utviklingen i gang før 11. september 2001, men angrepet på USA satte fart i utviklingen[4].

Etterretningens hensikt

I mai 2013 utga Forsvaret en etterretningsdoktrine som er ugradert med sikte på å kunne anvendes i andre etater enn Forsvaret.  En definisjon av etterretning utledet herfra:

Etterretning er systematisk innhenting og bearbeiding av informasjon som angår lovovertredelser ervervet ved åpne og fordekte midler i en statlig legal ramme. Produktene skal redusere usikkerhet, skape forståelse og har primært en prediktiv karakter. Begrepet brukes om produktet, aktiviteten og organisasjonen som utøver aktiviteten. [5]

Mens etterretning foregår før en eventuell lovovertredelse har skjedd, vil etterforskning ta seg av hva som har skjedd ved lovovertredelsen. Etterretningsdrevne operasjoner betyr i all enkelthet at operasjonenes planlegging og gjennomføring baserer seg på informasjon og etterretninger samlet inn og bearbeidet før en operasjon starter i den hensikt å hindre eller redusere kriminalitetens omfang.

Etterretning vil gjøre det mulig, sammen med flere andre tiltak beskrevet i Politianalysen, å oppnå en av målsetningene, nemlig «tilstedeværelse der og når kriminalitet skjer».[6] Under etterforskning av straffesaker fremskaffes det viktig informasjon om miljøet som de mistenkte er en del av. Fra disse kan det trekkes ut informasjon/etterretninger som basis for rettede operasjoner mot f.eks. kriminalitet i geografiske områder eller bestemte nettverk og lignende. Dette etterretningsgrunnlaget brukes for å avdekke eksempelvis nettverket eller bakmenn.

Organisk politietterretning

Erfaringene fra Forsvaret etterretningssystemer, prosesser og organisasjon de siste 25 år, er at analysearbeidet må profesjonaliseres, organiseres, ledes og styres for at arbeidet skal gi effekt. Gitt at det er behov for forskjellige type støtte og produkter på forskjellige nivå, vil det være behov for fagpersonell på to nivå: det strategiske i Politidirektoratet (eller i ett særorgan) og på det operative nivået i politidistriktet. Det operative nivået vil som andre fagseksjoner på dette nivå både understøtte eget nivået og taktiske enheter under taktisk oppdragsløsning. Walsh peker på at det operative nivået kan bli skadelidene om de taktiske operasjonen alltid blir prioritert. Walsh er av den oppfatning at hvis man skal få til ett vellykket etterretningssystem, må en se på rammeverket og hvordan kjernekomponentene i etterretningssyklusen jobber sammen. Det strategiske nivået (Politidirektoratet), det operative (politidistriktet)[7] og det taktiske (stasjon – innsatsenhet) har behov for forskjellige etterretningsprodukter, med forskjellige tidshorisonter og oppløsning/detaljeringsgrad. For å få til dette må etterretningsproduksjonen styres via etterretningsbehov med klare produksjonsplaner. Etterretningsgrunnlaget kan gjøre det mulig å prioritere etterforskning ut fra ønsket effekt.  Organisk etterretning vil derved være med på å forbedre mangler innen ledelse og styring som Politianalysen påpeker. Etterretningsdrevne politioperasjoner kan komme i konflikt med overdreven målstyring. Prosesser og doktrine kan tilpasses til politiets bruk fra Forsvarets Etterretningsdoktrine. Det vil også være nødvendig med egen opplæring på Politihøyskolen. Av de prosjekter og modeller som Walsh har studert, kan det australske være verd å se på. 

 



[1] Politianalysen. 2013. NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. Departementenes service senter. Oslo.  Foreløpig utgave

[2] Walsh, Patrick F. 2011. Intelligence and Intelligence Analysis. Routledge. New York. Walsh erfra the Australian Graduate School of Policing, Charles Stuart University, Australia

[3] Politianalysen. Pkt 2.1 Utvalgets oppnevning, mandat og sammensetning

[4] Walsh. Ibid.

[5] Forsvaret. 2013.  Etterretningsdoktrinen. S 7. Tilpasningen er erstatning av «utenlandske forhold» med «lovovertredelse».  I nest siste setning er «ofte» strøket og «primært» satt inn foran prediktiv karakter.

[6] Politianalysen. Pkt 4.1 Hva avgjør hvor godt politiet løser sine kjerneoppgaver?

[7] Utvalgsinnstilling. NOU 2012:14. 2012. Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Departementenes service senter. Oslo. Fig 6.8 Politiets operative virksomhet har tre ledelsesnivåer. Her har politiet ett strategisk nivå innen politidistriktet. Dette er ikke i samsvar med nasjonal og internasjonal norm som er anvendt her.

 Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved