Etterretningsområder under utvikling

Etterretning i statlige etater

Kjell Sjåholm

Innledning

Det norske samfunn er i rask endring påvirket av enklere og billigere global kommunikasjon, handel, transport, migrasjon, klima og terror.

Utviklingen har ført til økt fokus på befolkningssikkerhet. FN sin rapport om befolkningssikkerhet (HSC 2005)[1] definerer befolkningens sikkerhet innen stater. I Norge er sikkerhet behandlet i en Norsk offentlig utredning (NOU) 2006:6[2] og en Melding til Stortinget 29.[3] NOUen er konsentrert rundt sikkerhetsutfordringer, hva som bør beskyttes, hvem som har ansvaret og hvorledes dette bør gjøres, juridisk og praktisk. St.29 er fokusert på å få brakt i orden det som ikke fungerte 22. juli 2011.

En forutsetning for å kunne handle rettidig og bruke begrensede ressurser effektivt, er tilgang på kvalifisert informasjon dvs etterretninger. Ingen av de norske dokumentene tar for seg etterretning i etatssammenheng, ut over hva Etterretningstjenesten skal gjøre (St.29). Imidlertid er det flere etater som nasjonalt [4] og internasjonalt har tatt/er i ferd med å ta i bruk etterretning i den daglige driften for å møte dagens og morgendagens sikkerhetsutfordringer på en mest mulig effektiv måte. Her kan mange lære av de erfaringer Forsvaret har gjort.

Etterretning

I mai 2013 utga Forsvaret en etterretningsdoktrine som er ugradert med sikte på å kunne anvendes i andre etater enn Forsvaret.  En definisjon av etterretning utledet herfra:

Etterretning er systematisk innhenting og bearbeiding av informasjon som angår lovovertredelser ervervet ved åpne og fordekte midler i en statlig legal ramme. Produktene skal redusere usikkerhet, skape forståelse og har primært en prediktiv karakter. Begrepet brukes om produktet, aktiviteten og organisasjonen som utøver aktiviteten. [5]

Hensikten med etterretning

Etterretning har som hensikt å bygge en forståelse av omgivelsene, også omtalt som situasjonsforståelse, bidra til bedre informerte beslutninger, dvs. støtte beslutningstakerne og forstå virkningen av aktivitet på omgivelsene. Sagt på en annen måte handler etterretning om å støtte beslutningstakere i å håndtere risiko i operative situasjoner.

Etterretningsområder under utvikling

I internasjonal faglitteratur grupperes etterretning i sektorene - nasjonal – politi – privat. [6] Bakgrunnen for økt bruk av etterretning i flere etater er en stadig mer sammensatte og komplisert kriminalitet, nasjonalt så vel som grensekryssende (transnasjonal). De største utfordringene en i dag står overfor, er innen områdene organisert og transnasjonal kriminalitet, gjengkriminalitet og terror. Truslene vil både rette seg mot enkeltindivider, firma og mot vårt samfunnssystem som sådan. Nasjonale sikkerhetstrusler og noen kriminelle sikkerhetstrusler vil flyte over i hverandre uten klare skillelinjer. Firma etablerer egne kontorer for å møte nye typer kriminalitet eller ett større omfang av gamle. Ett eksempel fra Norge er forsikringsbransjens arbeid med forsikringssvindel. Firmaer utvider derved aktiviteten ut over konkurrent- og markedsanalysen. Kriminelle trenger penger og terrorister trenger våpen og de kan handle med hverandre. Transportmidler som frakter narkotika kan også frakte våpen. Narkotika har lenge vært en inntektskilde for mange forskjellige grupper og finnes både innenfor og utenfor fengsler, samt flyttes over landegrenser. Narkotika er en av finansieringskildene for terroristene. Gjengmedlemmer kan bli radikalisert i fengsel og begå terrorhandlinger når de kommer ut. Ett tett etterretningssamarbeid mellom Politi, Toll og Fengselsvesenet kan skape synergieffekter for å finne koblinger mellom kriminelle og terrorgrupper. Samarbeidet kan og føre til at bakmennene tas, ikke bare småkriminelle. 

Toll og avgiftsdirektoratet har som nevnt startet etterretningsaktivitet, enkelte deler av Skattevesenet har begynt å se på etterretning. Etterretningsdrevne politioperasjoner er dekket i eget blogginnlegg. I Storbritannia har man samkjørt deler av etterretningsaktiviteten innen politi, toll og skatt i «Serious Organised Crime Agency».[7] Dette er en modell Norge bør se nærmere på.

I internasjonal forskning trekkes det frem to vekstområder. Det ene er medisinsk etterretning som er nært knyttet til biologisk sikkerhet som involverer uønsket tilsiktet frigjøring av farlige mikroorganismer. Det andre er etterretning for å bedre sikkerheten i fengsler på grunn av organisert kriminalitet i fengslene tilknyttet kriminell aktivitet utenfor murene.[8] Den siste formen for etterretning vil kreve tett samarbeid med politiet. På begge områdene er det nær sammenheng mellom sikkerhet mot uønskede tilsiktede hendelser (security) og uønskede utilsiktede hendelser (safety). For den som har fått diare er det nok av mindre interesse om det er på grunn av en tilsiktet, eller utilsiktet hendelse. Men for myndigheter og firma vil det være av stor interesse. Fengslene har ansvar for fangenes sikkerhet og man kan ikke da sette fanger fra to konkurrerende voldelige gjenger til å sone sammen. Fengselsledelsen må også sikre at fangene ikke driver kriminell virksomhet fra fengslet.

Utfordringer

Den fremste utfordringen er hvorledes en skal kunne balansere FN rapport HSC 2005 om beskyttelse av befolkningen og individets rettigheter iht FN Menneskerettserklæring. Etterretning skal skje innen en legal ramme og der hvor den mangler, må den bringes på plass. Samtidig må det ikke legges tekniske hindringer av byråkratisk art i veien for en effektiv informasjonsdeling. Til sist er det behov for å lære av andres erfaringer og bygge opp nasjonal kompetanse innen feltet.

Avslutning

Forsvaret etterretningssystemer, prosesser og organisasjon har de siste 25 år vært under kontinuerlig endring for å støtte skarpe operasjoner og bidra til å hindre tap av menneskeliv. For å oppnå dette har Forsvaret erfart at analysearbeidet må profesjonaliseres, organiseres, ledes og styres. For å kunne ta ut hele effekten av etterretningsstøtten, må bruken av etterretning integreres i plan og beslutningsprosessene. Gitt at det er behov for forskjellige type støtte og produkter på forskjellige nivå, vil det være behov for fagpersonell på de aktuelle nivåene. Alle disse erfaringene bør tas med i utvikling av etterretning innen etater. Sist, men ikke minst vil være behov for utstrakt samarbeid mellom forskjellige etater og på tvers av etterretningssektorene.

 



[1] The Human Security Report – HSC 2005.  Befolkningen skal sikres mot politisk vold (terrorisme, borgerkrig og statskollaps), økonomisk sårbarhet, smittsomme sykdommer og naturkatastrofer

[2] Utvalgsinnstilling. 2006. NOU 2006:6 – Når sikkerhet er viktigst. Departementenes servicesenter. Oslo

[3] Regjeringen. 2012. Meld.St.29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Departementenes servicesenter. Oslo

[4] Torgersen, Hans O. 2013. Smuglere ligger i skogen og spaner på tollerne. Aftenposten. Oslo. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Smuglere-ligger-i-skogen-og-spaner-pa-tollerne-7174963.html#.UW22NT7E2hM. Aksessert 2013-04-16

[5] Forsvaret. 2013.  Etterretningsdoktrinen. S 7. Tilpasningen er erstatning av «utenlandske forhold» med «lovovertredelse».  I nest siste setning er «ofte» strøket og «primært» satt inn foran prediktiv karakter.

[6] Walsh, Patrick F. 2011. Intelligence and Intelligence Analysis. Routledge. New York. Side 1. Det er ikke etablert et norsk uttrykk for etterretning i privat sektor. Det brukes Business Intelligence og Competitive Intelligence.  Disse kan ikke legalt drive med fordekte metoder. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Business_intelligence og http://en.wikipedia.org/wiki/Competitive_intelligence Aksessert 2013-08-01

[7] Richards, Julian. 2010. The Art and Sciance of Intelligence Analysis. Oxford University Press.Oxford, side 43.

[8] Walsh, Patrick F. Ibid. side 35 og 36.

 Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved