Å forstå

Kjell Sjåholm

Innledning

Dagens komplekse omgivelser har gjort det mer krevende å forstå det som foregår enten det er i hverdagen, eller når en løser innviklede og tamme problem. Tenkning rundt det å forstå kan føres tilbake til historisk tid og den har mange fasetter.  I ett kort blogginnlegg er det ikke mulig å berøre alle sider av saken.

Mens noen fortsatt fysisk observerer det som skjer, tar andre i mot ny informasjon via det skrevene ord eller visuell media. For eksempel vil en sykesøster kunne observere og oppfatte at en pasient har en endret tilstand, forstå hva det er, velge en handlemåte og gjennomføre denne. Denne prosessen blir mer krevende når informasjonen formidles skriftlig, den opprinnelige versjonen kan være på ett annet språk og dette må tolkes både språklig og kulturelt. Dette gjelder ikke bare mellom forskjellige land, men kan være internt i ett land eller større bedrifter hvor det er forskjellige språk, faguttrykk og kulturelle koder.

Forskning

På amerikansk er det å forstå benevnt «sensemaking», hvor Karl Weick regnes som en av foregangspersonene.[1] Militært har Det britiske forsvaret utgitt en egen publikasjon «JDP 04 Understanding» på temaet.[2] Publikasjonen gir inntrykk av at den foreskriver progresjonen er data à informasjon à kunnskap à forståelse. Det at denne modellen fører frem til forståelse blir av andre beskrevet som en myte. [3]

Det norske forsvaret har utgitt en etterretningsdoktrine hvor en av prosessene i etterretnings-syklusen - «bearbeiding» - har som hensikt å behandle informasjon til etterretning, dvs å forstå hva som skjer og tolke det. [4]

En annen som har forsket på temaet er John Boyd, kjent fra OODA-loopen.[5] De to første prosessene i OODA-loopen og de to første i etterretningssyklusen er tilsvarende, men i OODA-loopen behandles også informasjon om egne styrker – eget firma. Den enkle versjonen er mest kjent og brukt innen forsvar og forretningsliv, mens det er mindre kjent at den viktigste delen i OODA-loopen er «orientering» som fører til informerte beslutninger, og ikke hastigheten i gjennomføring av loopen. OODA-loopen anvendes både på individ- og organisasjonsnivå.[6] På militær side er prosessene vel kjent og integrert med hverandre, men «JDP 04 Understanding» har en feilaktig fremstilling av «behandling» i etterretningssyklusen. Den siste versjonen av «sensemaking» ligner OODA-loopen.[7] Det er flere forskjellige oppfatninger av hva «sensemaking» er, noe som gjør det vanskelig å ta begrepet i bruk. Det er derfor enklere å utdype «orientering» i OODA-loopen ved bruk av «bearbeiding» i etterretningssyklusen og «JDP 04 Understanding» samt forskning på «sensemaking».

Orientering fra OODA-loop og nyere forskning

 


Fig 1 Orientering fra OODA-loop[8]

Forståelse defineres i JDP-04 som oppfatningen og fortolkningen av en spesiell situasjon for å fremskaffe kontekst, innsikt og forutseenhet som trengs for effektiv beslutningstagning.[9] JDP har en tilsvarende figur 2-2 som «orientering». Denne har i tillegg med formell utdannelse og  historisk presedens, men mangler genetisk arv.  Både JDP-04 og «orientering» mangler tolkning i e-syklusen.[10]  Begge mangler institusjonalisering av medarbeidere i en organisasjon, det som kan sammenfattes som organisasjonskultur.[11] Boyd er bevist på at det er nødvendig, men ubehagelig å bryte ned gamle mentale modeller (også omtalt som rammer) og bygge opp nye med basis i ny informasjon. Forskning på mentale modeller viser at aktiviteten kan deles i å utvikle modellen med flere detaljer, og stille spørsmål ved denne og tvile på den.[12] Det er noen mennesker som lettere klarer å ta i bruk ny informasjon enn andre. Tetloc bruker benevnelse rever om den første kategorien, og pinnsvin om den andre.[13] Den siste kategorien er mindre egent som personer med spesielt ansvar i det å forstå omverden. Boyd tar heller ikke med forutinntatthet – bias av forskjellige type. Bias er en del av det som bør tas i betraktning, og som er enklere å begrense virkningen av på organisasjonsnivå, enn individnivå.[14] Det er imidlertid reist spørsmål ved hvor omfattende bias-problemet er, og om det er et laboratorium fenomen som i stor grad kan reduserer.[15] Det finnes også metodiske og logiske feilkilder som speilbilding og gruppetenkning, men disse bør takles gjennom undervisningsprogram, og ikke inkluderes i modellen. Det samme gjelder villedning. For å forbedre kvaliteten av resultatet pågår det internasjonal forskning på mentale prosesser og det er iverksatt flere utdanningstiltak innen det håndverksmessige for å redusere muligheten for at fagpersonell trekker uriktige slutninger. Det foreslås også å se de to tilnærmingene i sammenheng - både å redusere feil bla ved kurs i kritisk tenkning, og å øke innsikt for å få til adaptive problemløsning, men denne tilnærming er mindre vektlagt.[16]Innsikt kan forbedres både ved egen erfaring og å dra nytte av andres ved lesing av relevant litteratur. Han påpeker også begrensninger i kritisk tenkning programmet. General Patton er f.eks en som brukte sin innsikt i romersk historie til å velge fremrykningsvei under felttoget i Nord-Afrika.[17]

 

Orientering fra OODA-loop - modifisert

   

Fig 2 Orientering(mod) fra OODA-loop

I den modifiserte versjonen av «orientering» er kontekst tatt inn som noe som omslutter prosessen, men den må muligens fremskaffes av den samme prosessen først.  Informasjonen er nå ikke bare ny, men evaluert, dvs ett trinn i behandlingen av informasjon som vurderer dens riktighet og kildens pålitelighet. [18] Organisasjonskultur er lagt inn i tillegg til kulturelle tradisjoner. Formell utdanning er lagt til sammen med praktiske erfaringer. Historisk presedens og bias er lagt til i samme boble av hensyn til en oversiktlig figur. De blir påvirket av og påvirker både evaluert informasjon og analyse og sammenstilling[19]. Sammenstilling er det samme som syntese, som er brukt her for å ha lik ordbruk med Etterretningsdoktrinen. Det som er sammenstilt blir tolket, som er å se betydningen av denne informasjonen opp mot tidligere informasjoner og gjøre en vurdering av den.[20] Tolkningen gir forutseenhet og ny innsikt.

Avslutning

Forståelse er et område som det foregår forskning på og hvor ikke all forskning peker i samme retning. Det kan derfor være hensiktsmessig å være evolusjonær og modifisere kjente og velprøvde modeller som OODA-loopen, fremfor å forsøke å revolusjonere ved å innføre nye modeller, ord og uttrykk. Gary Kleins forslag om å se ervervet innsikt og brukt av metodikk i sammenheng bør også undersøkes nærmere. I erkjennelse av menneskets kognitive utfordringer, bør man også via seleksjon unngå personer med liten mental fleksibilitet i stillinger med det å forstå omverden som spesielt ansvarsområde.



[1] Wikipedia. Sensemaking. Aksessert 2013-08-12. I tillegg er det to personer som representerer andre retningers bruk av uttrykket

[2] Ministry of Defence - MOD. 2010. Joint Doctrine Publication 04 – Understanding. London.

[3] Gary Klein, Brian Moon, Robert R. Hoffman. 2006. Making Sense og Sensemaking 1: Alternative Perspectives. IEEE Computer Society. Vol. 21, No. 4 July/August 2006, side 72.

[4] Forsvaret. 2013. Etterretningsdoktrinen.

[5] Observation-Orientation-Decision-Action: Observasjon-Orientering-Beslutning-Handling

[6] Osinga, Fans P.B.2007. Science, Strategy and War.  The strategic theory of John Boyd. Routledge. London.

[7] Karl E Weick, Katheleen M Sutcliffe, David Obstfeld. 2005. Organizaing and the Process of Sensemaking. Organizing Sience, Vol 16 No 4, July-August 2005. Figure 1, page 415. Sammenligning gjort av forfatteren: «observation=enactment», «orientation=selection», «decition=retention» som fører til «action=enactment»

[8] Osinga. Ibid. Figur 6.1 The real OODA-loop, side 231. Uklipp fra fig 6.1 som kun viser orientering

[9] MOD. Ibid, side 2-1

[10] Forsvaret. Ibid. Side 7.

[11] Weick. Ibid. side 410.

[12] Gary Klein, Brian Moon, Robert R. Hoffman. 2006. Making Sense og Sensemaking 2: A Macrocognitive Model. IEEE Computer Society. Vol. 21, No. 5 September/October 2006, side 88

[13] Tetlock, Philip E. 2005. Expert Political Judgment: How Good Is It? How Can We Know?-Princeton University Press. Pinceton, New Jersey, Loc 227

[14] Kahneman, Daniel. 2011.Thinking, fast and slow. Pengiun Books. London. Side 417

[15] Gary Klein. 2006. Ibid. Side 72. Se også Gary Klein. 2006. Making Sense og Sensemaking 2. Side 90

[16] Klein, Gary. 2009. Critical thoughts about critical thinking. Klein Associates. Submitted to Theoretical Issues in Ergonomics Scienece.

[17] Duggan, William. 2007. Strategic Intition. The Creative Spark in Human Achivement. Columbia Business School. Columbia. Loc 749-52

[18] Forsvaret. Ibid. Side 23

[19] Forsvaret. Ibid. Side 24

[20] Forsvaret. Ibid. Side 25

  Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved