Strategi – en introduksjon

Kjell Sjåholm

Innledning

Uttrykket strategi brukes om det meste, og en bedrift eller offentlig etat uten en strategi oppfattes som en virksomhet uten mål og mening. Men er dette riktig? Kan det heller være at det er bruken av ordet strategi som har blitt så omfattende at det har mistet sin mening?  Denne korte teksten er ett forsøk på gi en generell introduksjon til strategi, å påvirke bruken av order, men uten å gi seg ut for å være fullstendig. Fremstillingen nytter bøkene til Gray og Freedman som basis, men alt er ikke direkte referert. Feil og misforståelser står for forfatterens regning.

 

Strategi – generelt

Strategisk teori er universell og har en permanent natur, mens strategi er kontekstuelt og ergo laget for en spesifikk situasjon[1]. Det er også strategisk teori for avgrensede områder, som politikk. Lawrence Freedman definerer strategi som kunsten å skape makt. [2] Forskjellen mellom nåværende maktbalanse og resultatet av strategien når den er iverksatt viser effekten. Strategi er motstanderorientert og er noe som genereres i situasjoner som beskrives av stor usikkerhet og hvor interesser kolliderer, noe som kan føre til konfrontasjon. Konfrontasjonene kan være fra de milde innen egen enhet til krig. De mest effektive strategier baserer seg ikke bare på vold (som lovlig kun kan utøves av staten), men trekker derimot på evnen til å forme koalisjoner. Strategi handler om forhandling og overtalelse, så vel som trusler og press, fysisk så vel som psykologisk, ord så vel som dåd.[3] Strategi omtales ofte som en matematisk formel av sluttilstand, metoder/handlemåter og midler/ressurser påvirket av forutsetninger (ends/ways/means + assumptions).  Det kan føre til at man tar utgangspunktet i ønsket sluttilstand og planlegger en ordnet prosess til sluttilstanden. Gitt den menneskelige tilværelses uforutsigbarhet er dette urealistisk.  Den er nødvendig å ha klart for seg som ett formåls-/retningsgivende objekt, men det er ikke sikkert den er realistisk, eller lar seg realisere med tilgjengelige ressurser, hvilket fører til at den må reformuleres underveis i konfrontasjonen.   

Strategiutforming og bruk

Strategiutforming tar utgangspunkt i nåsituasjonen. [4]På samme måte som en plan har gyldighet til første møte med motstanden(e), så har heller ikke en strategi lengre varighet (en planen er å sette en strategi ut i livet, men strategien er mer enn en plan). Men uten strategiutforming som dialektisk prosess (internt og med allierte), vil en heller ikke ha den den nødvendige forståelse av problemets omfang for å håndtere det uventede, plukke opp tegn på at situasjonen er i ferd med å endres, utfordre forutsetninger eller vurdere implikasjonen av ukarakteristisk oppførsel. Hvis strategien utføres som en fastlåst plan som staker ut en kurs til ett eventuelt mål, så kan den bli ikke bare skuffende, men også kontraproduktiv. Fleksibilitet og fantasi kan gi bedre mulighet for å holde tritt med en situasjon som er under utvikling samt reevaluere risikoer og muligheter.[5] Strategiutforming er derfor en kontinuerlig prosess og strategien går til neste fase i stedet for en permanent sluttilstand. Den neste fasen er en tilstand som realistisk kan nås fra den nåværende fase. [6] Det er antagelig umulig å forutsi neste handling fra motstanderen uten å vurdere effekten på situasjonen av egne og andre egnes handlinger. Det er heller ikke slik som på film at det er slutt når sluttilstanden er nådd, aktiviteten fortsetter, men da med utgangspunkt i sluttilstanden. Interaksjon mellom kooperasjon og konflikt er kjernen i all strategi. Det er ett spektrum mellom fullstendig konsensus i en ende og total kontroll i den andre. Begge er sjelden og høyst sannsynlig ustabile etter hvert som omstendighetene endres og nye interesser dukker opp.  Alt dette forklarer hvorfor strategi karakteriseres som kunst og ikke som vitenskap. Strategi kommer til anvendelse når situasjonen er usikker, ustabil og således uforutsigbar og den er motstanderorientert.[7]

 



[1] Gray, Colin S. 2013. Perspectives on Strategy. Oxford. Oxford University Press. Side 13

[2] Freedman, Lawrence. 2013. Strategy – A history. Oxford. Oxford University Press. Side xii

[3] Freedman. Ibid. S XII

[4] Freedman. Ibid. S XI

[5] Freedman. Ibid, s 610

[6] Freedman. Ibid s 611

[7] Freedman. Ibid s 612

Copyright © 2014 SinCon EPF. All rights reserved  

MsoEndnoteReference/span

/span

span class=

/span