Innviklede og tamme problem

Kjell Sjåholm

Innledning

Innviklede og tamme problem er en del av kompleksitetsteorien, og ble introdusert som «wicked» og «tame» problem i en artikkel skrevet av Horst Rittel og Melvin Webber i 1973.[1] Hvis man skal forstå og tolke omverden er det nødvendig å kjenne til disse problemtypene, så vel som det sosiale system hvor problemet oppstår.

Tamme problem

Tamme problem må ikke forstås som enkel, de er komplekse og karakteristika er:

·         Relativ veldefinert og stabil problemdefinisjon

·         Har ett definerbart stoppunkt, dvs vi vet når løsninger er nådd

·         Har en løsning som kan evalueres objektivt som rett eller gal

·         Tilhører en klasse tilsvarende problemer som kan løses på en tilsvarende måte

·         Har løsninger som kan forsøkes og forlates. [2]

Noen av de som har som oppgave å følge med på og tolke omverden er etterretnings-personell. I etterretningslitteraturen omtales tamme problem som puslespill hvor det gis deskriptive svar ut fra «hvem?» -«når?» - «hvor mange?» og «hvordan?». Også «hvorfor» kan besvares, men da med en hypotese i stedet for fakta.[3]

Innviklede problem

Horst Rittel og Melvin Webber har definert 10 karakteristika for innviklede problem som følger:

·         1) Det er ingen definitiv formulering av et innviklet problem. Informasjon som trengs for å forstå problemet avhenger av en idé om å løse det. Rammer man inn voldelig radikal islam som ett militært problem, vil informasjonen man trenger være andreledes enn om det rammes inn som et sosialt, eller religiøst problem.

·         2) Det er ingen stoppregler for innviklede problemer. Du stopper når du må – tom for ressurser eller tid, eller mener løsningen er god nok.

·         3) Løsninger på innviklede problemer er ikke sann-usann, men bedre eller verre. Kriteria for å vurdere løsninger er svært avhengig av interessentens ståsted. Forskjellige interessenter har forskjellige løsninger som bedre, eller verre, alternativt tilfredsstillende – gode nok.

·         4) Det er ingen øyeblikkelig, eller ultimat test for løsningen av et innviklet problem. Enhver løsning vil når den implementeres generere konsekvenser over ubegrenset tid. Neste dags konsekvenser kan føre til uønskede effekter som overgår fordelen som så langt er oppnådd.

·         5) Hver løsning på et vrient problem er en en-skudds-løsning, siden det det ikke er noen mulighet for å lære ved prøve-og-feile metoden. Hver implementering har konsekvenser. Hvert forsøk på å reversere en beslutning, eller korrigere for uønskede konsekvenser fører til ett nytt sett med innviklede problem.

·         6) Innviklede problem har ikke ett kalkulerbart eller ett utfyllende sett av beskivbare potensielle løsninger, ei heller ett godt beskrevet sett med tillate operasjoner som kan inkorporeres i planen. Det er ingen kriteria som gjør det mulig å vise at alle løsninger på innviklede problem har blitt identifisert og vurdert. Det kan hende at ingen løsning finnes på grunn av logisk inkonsistens i «bildet» av problemet.

·         7) Ett hvert innviklet problem er essensielt unikt. Det er ingen klasser av innviklede problem i den forstand at en løsning kan finnes som passer alle medlemmer av en klasse. En del av kunsten å håndtere innviklede problem ligger i at en ikke vet tidlig i arbeidet hvilken type løsning som kan anvendes.

·         8) Hvert innviklet problem kan betraktes som symptomet på ett annet (innviklet) problem. Mange interne aspekter av et innviklet problem kan betraktes som symptom på andre interne aspekter av det samme problemet. En god del gjensidig og sirkulær kausalitet (årsakssammenheng) er involvert, og problemet har mange kausale nivå som trengs å tas i betraktning.

·         9) Årsakene til innviklede problem kan forklares på mange forskjellige måte. Valg av forklaring bestemmer beskaffenheten (naturen) av løsning på problemet. Det er ingen regel eller prosedyre som kan avgjøre «korrekt» forklaring, eller kombinasjon av forklaringer på innviklede problem. Årsaken er at det er langt flere måter å tilbakevise en hypotese enn det er i de fysiske vitenskapene.

·         10) Planleggeren har ingen rett til å ta feil.  Ved løsning av innviklede problem er målsetningen ikke å finne sannheten, men å forbedre noe av karakteristika av verden som folk lever i. Planleggere er ansvarlig for konsekvensene som deres handlinger medfører. [4]

Innviklede problem er mer mysterier enn puslespill.

Avslutning

Ikke alle deler av et innviklet problem trenger å være innviklet, noen deler kan temmes og løses som tamme og noen er tamme. Innen ett opprør kan for eksempel taktikk være ett tamt element, mens drivkreftene i opprøret kan være ett innviklet element. Behandling av hvorledes tamme problem kan løses er behandlet her. Innviklede problem kan løses ved kartlegge problemet, finne ut hvordan de forskjellige elementene henger sammen og påvirker hverandre, og deretter lage forskjellige scenario som fører frem til flere potensielle fremtidig løsninger.



[1] Horst Rittel og Melvin Webber. 1973. Dilemmas in General Theory of Planning. Policy Sciences 4. Elsevier Scientific Publishing Company, Amsterdam. Side 155-169. We use the term "wicked" in a meaning akin to that of "malignant" (in contrast to "benign") or "vicious" (like a circle) or "tricky" (like a leprechaun) or "aggressive" (like a lion, in contrast to the docility of a lamb).

[2] Ritchey, Tom. 2013. Wicked Problems. Modelling Social Messes with Morphological Analysis.  Morphologica Generalis, AMG Vol 2 No 1 (2013). Stockholm

[3] Olcott, Anthony. 2012. Open Source Intelligence in a Networked World. Continuum. London. Side 142

[4] Ritchey, Tom. Ibid. Oversettelsen er basert på utdrag av teksten til til Rittel og Webber gjort av Ritchey.

 Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved

 

/span